Nordmenns holdning til sammenslåing av kommuner

Sammenslåing av kommuner er et stort debatt-tema mange steder i landet. Noen innbyggere i småkommuner håper at de får bedre offentlige tjenester dersom de slår seg sammen med en nabokommune, mens andre hevder det motsatte.

Nært eller fjernt – har stor betydning

Dersom to kommunesentre ligger forholdsvis nær hverandre, kan en sammenslåing føre til bedre tjenester for innbyggerne. Dersom to kommunesentre ligger langt fra hverandre, kan det motsatte skje. Da kan tjenestene som tilbys i det ene kommunesentret bli flyttet til det andre kommunesentret, og gi innbyggerne i den ene kommunen svært lang vei til lege, tannlege og offentlige tjenester. Dette er spesielt et problem for småkommuner, for ved en sammenslåing med en større kommune, vil de fleste offentlige tjenester bli flyttet til den store kommunen, og det er de som bor i den lille kommunen som betaler prisen.

Vil ha frivillighet ved sammenslåing

Noen kommuner føler at de har mye til felles, og at det derfor er naturlig å slå seg sammen. Mange steder er det heller ikke så stor skepsis til en sammenslåing. Den største debatten kan være hva kommunen skal hete. Andre steder er skepsisen stor, og folk liker ikke å bli tvunget til sammenslåing. Dette er antakelig det viktigste punktet for folk flest. Innbyggerne vil at en eventuell kommunesammenslåing skal skje fordi innbyggerne selv vil det. De liker ikke å føle seg tvunget av staten eller fylkeskommune. Lokaldemokratiet står sterkt i Norge, og folk liker å føle at de har en medbestemmelsesrett, spesielt når det kommer til lokale saker, for eksempel sammenslåing av kommuner.

vaetilda